www.superbowl.no

NFL-bloggen

29-01-2013
Forsvar vinner mesterskap.

Før i tiden var det et velkjent mantra at ”defenses wins you championships”. Man kunne gjerne showe i grunnspillet med trick plays, deep balls og play action, men det var de tøffe, tunge, running game-lagene som gikk til sluttspill – og vant finaler. Påstanden var like generell og upresis før som nå, men i en liga der quarterbacken hylles som aldri før, reglene tilpasses throwing game, og stadig flere lag sjeler mot den lange pasningen stadig oftere, er det et paradoks at årets Super Bowl vil handle veldig mye om defense.

Både 49ers og Ravens har forsvarere av beste merke, og to svært defensivt orienterte trenere. Ravens har en kvartett det er spesielt interessante å se litt nærmere på. De er alle draftet av Ravens, og de er alle førsterundevalg. I kronologisk draftrekkefølge snakker vi om Ray Lewis (1996), Ed Reed (2002), Terrel Suggs (2003) og Haloti Ngata (2006). To linebackere, en safety og en defensive tackle, tre av fire forsvarer stort sett rommet midt i banen. Fire stjernespillere som på fabelaktig vis har maktet å nå toppen omtrent samtidig. Det kan nok argumenteres for at Ray Lewis var bedre for noen år siden, men hans lederegenskaper, motivasjonsevne og legendestatus gjør at han har en enorm påvirkning på laget selv med tricepsskinne og litt mindre fart enn i glansdagene. Når det er sagt hadde ingen spillere flere taklinger enn Lewis i årets sluttspill så han kan i aller høyeste grad fremdeles.

At et godt forsvar er bygd opp rundt en standhaftig sentrallinje er mange enige om. Enorme, mobile, knallsterke Ngata i front, Ray Lewis pesende like bak, og luringen Ed Reed i rommet bakom for å plukke ned alt som kommer over hodet på de to førstnevnte. Det er skremmende mye rutine, klokhet og vinnerinstinkt midt på Ravens halvdel av banen, og i en Super Bowl er de potensielle matchvinnere alle tre. Det er Suggs også, og hans sesongavslutning minner om det beste vi har sett ham fra tidligere år. At en turnover kan bli utslagsgivende i det som etter alt å dømme blir en tett og jevn kamp gjør at forsvarerne for alvor har en mulighet til å skinne på den største scenen.

Det er 12 år siden Ravens vant Super Bowl for første og eneste gang. Mange ville likt å se Ray Lewis løfte Vince Lombardi-trofeet over hodet enda en gang. I 2009 møtte jeg ham i Tampa, i forbindelse med Super Bowl XLIII mellom Steelers og Cardinals. På Tampa Convention Centre var det pressesenter, og en formiddag jeg satt og skrev ved siden av Radio Row stod plutselig Lewis der og gjorde intervjuer. Selv uten ansiktsmaling var han lett gjenkjennelig, og det klassiske tørklet på hodet var på plass. Jeg gikk bort, hilste og hørte litt på intervjuet han var i gang med- og det første som slo meg var at han er langt mindre i virkeligheten enn han fremstår på tv. I bredden er han ganske så stor, men Lewis er ikke spesielt høy – og i en tid der tight ends gjerne er 195 centimeter høye sier det seg selv at også linebackere tjener på å ha stor rekkevidde. I Ravens-kretser har det blitt sagt at dersom han ikke var ”under sized” som linebacker ville aldri Baltimore ha fått ham i første runde av draften i 1996. Lewis falt helt til 26. valget før Ravens tok ham, og i dag virker det helt utrolig. Men det er som kjent lett å være etterpåklok, og Lewis har aldri virket liten ute på banen.

Mot 49ers kan han allikevel få problemer med å peke seg ut som linebacker på søndag, for en kyniker ville nok sagt at Lewis sannsynligvis bare er den fjerde eller femte beste linebackeren som starter i Superdome. De færreste kan si noe på at han minst har to mann foran seg på linebackerlisten, og skal Lewis og Ravens-forsvaret skinne forutsetter det at de har en bedre dag enn Patrick Willis og NaWorro Bowman. De to ”linebacker-tvillingene” har hatt to fantastiske sesonger i hjertet av 49ers-forsvaret, og Willis betyr nok nesten like mye for San Fransisco som Lewis gjør for Ravens. Duoen er 49ers-forsvarets ansikt utad, og sammen dekker de nesten hele banens bredde. Da er ikke Ahmad Brooks og sack-kongen Aldon Smith nevnt en gang, og det sier mye. I tillegg må Ravens fire stjerneforsvarere stoppe det som muligens er ligaens beste og tyngste offensive live – samt en Frank Gore med nese for end zone. Ingen kommer til å gi Lewis en ny ring gratis, for å si det på den måten. 

For to år siden var jeg på Wembley og så Broncos-49ers. Mike Singletary var 49ers-trener, Tebow scoret touchdown for Broncos. Mye har skjedd siden den gang. At Jim Harbaugh har vært viktig i tåkebyen er åpenbart, men hele 15 av 22 San Fransisco-starters var i klubben før Harbaugh kom til klubben. Han har med andre ord foredlet det som var en god tropp, blitt kvitt det som ikke fungerte, og hentet inn ”sine” folk på de rette plassene. Som NFL-bloggen var innom sist blir duellen Kaepernick vs Flacco svært interessant, men som de fleste Pro Bowl-spillerne på Hawaii sa da de ble bedt om å tippe utfallet av finalen – dette blir først og fremst en duell mellom to heltente forsvar – og det er som kjent det beste forsvaret som vinner mesterskap.

Enig eller uenig? Ta debatten i forumet

LES OGSÅ:

NFL-bloggen: - Flacco vs. Kaepernick

NFL-bloggen: - Bror mot bror i finalen